Gjør hverandre gode

To blir tre, og dere blir noe mer enn et par. Dere blir foreldre sammen. Dere blir en familie. Har dere flere barn, så vokser flokken med et helt nytt og unikt lite menneske. En person dere skal prege, og som vil sette sitt preg på dere. Et godt parforhold er noe av det beste dere kan gi barnet deres.

Å bli foreldre er en av livets største begivenheter. Å få barn er også en av livets store endringer. Og endringer utløser ofte stress, selv om de er ønsket. Når vi analyserer par som har problemer, viser det seg ofte at vanskelighetene oppstod rundt den tiden paret fikk barn. Når vi blir foreldre har vi mange forventinger som vi ikke alltid er klar over eller snakker om. Sett ord på forventingene du har, og snakk med hverandre om dem.

Kjærlighet og tilknytning er like viktig for oss mennesker som mat og varme. Alle trenger en trygg havn. Og det er foreldres jobb å skape den trygge havnen for barnet. Det er hos dere barnet hører til. Siden det er dere barnet identifiserer seg med, er det ingen barnet lærer mer av enn dere. Og barnet lærer mye mer av hvordan dere behandler hverandre, enn av hvordan dere forsøker å oppdra barnet. Et godt parforhold er noe av beste dere kan gi barnet deres.

Man kan også si at dere er barnets viktigste hjernebyggere. Barnets hjerne utvikler seg gjennom et oppkoblingsarbeid mellom cellene. I de første leveårene har hjernen 250 000 nye koblinger i timen. Når barnet blir stresset produseres kortisol, som er et stresshormon. Litt stress tåler alle, men mye kortisol over lengre tid er som gift for hjernen og virker negativt på oppkoblingene og hjernebyggingen. Barnet merker om dere krangler og skriker, eller om dere er rolige. Jo mer harmoni og trygghet, jo bedre er det for barnets utvikling.

Det er mye dere kan gjøre for å bevare et godt parforhold gjennom spebarns - og småbarnstiden. Her er noen råd på veien!

• Å være foreldre sammen er ingen konkurranse om å være best, eller gjøre akkurat like mye av det samme. Det er verdens viktigste teamarbeid, der dere bidrar med de ressursene dere har. For eksempel er det godt for den som har født og ammer, om den andre handler inn eller vasker huset. Gjør arbeidet med glede og vis takknemlighet for hverandres innsats.

• Å gi hverandre mulighet til å sove er en grunnleggende kjærlighetsgave. Sover vi for lite, ser vi verden i et mer negativt lys, og blir mer kranglete. Bytt på å sove, og bytt på å være våkne.

• Mange kvinner opplever i spebarnstiden at barnet gir mer enn nok kroppskontakt. Du som ikke har født, forsøk å sette deg inn i dette. Avlast ved å bære og bysse barnet. Du som har født. Forstå at kjæresten din kan savne den fysiske kontakten mellom dere. Om du ikke orker å ha sex, så gi hverandre uansett kos og kjærtegn.

• Ikke få panikk om barnet gråter. Barnet har ikke ord, og gråter for å formidle følelser og behov. Prøv sammen å finne ut hva barnet vil formidle, og vær lydhøre for hverandres tolkninger.

• Ikke list dere rundt barnet. Spill musikk selv om barnet sover, ha sex selv om barnet ligger i vogga ved siden av. La husarbeidet vente! Man trenger ikke ha et sterilt hjem selv om man har fått barn. Det gir bare stress og allergi.

• Livet kan ikke fortsette akkurat som før når dere har fått barn, men livet skal heller ikke settes på vent. Snakk om hva dere vil bruke tid på, og hva som ikke er så viktig.

• Inkluder barnet i livet deres. Ta barnet med på tur og besøk. Etter hvert som det vokser til; ta det med i rydding og matlaging. Lytt til barnet når det snakker, og la barnet også lære seg å vente på tur og lytte til dere.

• Ha barnevakt av og til. Et par timer sammen på kafe, i skogen, eller på soverommet kan gjøre underverker.

• La tanter, onkler og besteforeldre nærme seg barnet på sin måte. Overstyring og for stramme regler er oppskriften på å miste avlastningen dere vil trenge.

• Bli venner med par som har barn på samme alder. Slik kan dere støtte hverandre, være sammen mens barna leker og byttepasse hverandres barn.

• En dag er småbarnstiden over, så legg bort mobilen og legg merke til øyeblikkene. Spebarnet som sovner på armen. Ettårings første skritt. Toåringen som vil høre en fortelling til. To små hender griper tak i hendene til sine trygge voksne. Slik går det mellom de viktigste personene i livet sitt. Dere svinger barnet opp i lufta, og det ler. Nesten alt annet i livet kan vente, men dette er nå. Og for barnet er det grunnmuren det vil stå på for resten av livet.